Når det er sommer og sola steker er det naturlig å lengte litt ekstra etter vannet eller havet som det også kalles, stranda og båtlivet. Du ser for deg flotte omgivelser og mange muligheter, du ser for deg soling, bading, grilling og ikke minst MYE bading! men sannheten er den at vi befinner oss i Norge og vannet er KALT! Og vi har mange brennmaneter!
Hadde den store gleden av å slikke litt sol sammen med Siri her om dagen, som hadde høytlesning(!) fra "Internasjonalen" av Gunnar Kopperud. Der stod det følgene: "Livet er brennmaneten som stryker deg langs låret mens du svømmer" meget filosofiskt spør du meg, og perfekt med hensyn til at vi nettopp hadde ergret oss over alle disse brennmanetene. Ble litt stukt på flytebrygga en stund for å si det sånn!
Når jeg lengter etter vannet, tror jeg det først og fremst er alle mulighetene den har, jeg lengter etter, muligheten for å være spontan i sommervarmen. Enten det er å ta seg en dukkert eller å stikke ut med båt, eller rett og slett gjemme seg fra de travle hverdager. Man kan legge seg ned på stranda og bli der til langt på kveld, borte fra alt mas og fjas. Å blir du litt varm?, ja, hva er det du har vannet til?! I tillegg kan det bringe folk sammen:) det liker jeg! Tenk deg den friheten!
For å ta et eksempel: du kan løpe til bilen, stikke til Europris og kjøpe en "luftbåt"(!!) og ta deg en times intensiv treningsøkt ute på det store vannet (2 dager på rad!). Ingenting som er galt med det, snakker av erfaring! :D OBS OBS, åra kan brekke(!) så vet du det!
Jeg er ikke kjent for å være den største vannløven, men i alle fall, vannet har mange muligheter! Og det sies jo at det er evigheten.
Huff, jeg vil ha hytte ved vannet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar