Poff!!

Tror det er første gang jeg har klart å legge nevøsiteten tilside under en presset situasjon, i alle fall til en viss grad.

Mandagen var lang og nervepirrende,
Tirsdagen ble kortet ned av en spennende håndballkamp, men kroppen fant ut at den ville starte å riste litt for det.
Natta var laaaang og slitsom, øvde nemlig til eksamen om og om igjen! i stedet for å sove, hvorfor i all verden?? (er trøtt nå!)

Å lide av eksamensangst er en helt normal ting for meg å gjøre. Men i dag, min første eksamen på et høyere nivå enn videregående (som ikke kan sammenliknes engang), da klarte jeg det utrolige! det å legge nervene til side...

Ok det har seg sånn at jeg dukket opp som en ispinne på skolen en time før eksamen... denne timen gikk med til mye "sang" (i og med at jeg ikke kan synge eller danse for den sags skyld), hopp og sprett i gangen for å bokstavelig talt riste av meg nervøsiteten, og det hjalp, i noen sekunder :P jaja...
I alle fall, når jeg gikk inn i rommet, fikk signert (med en skjelven hånd), tenkte jeg "TOVE PUST!" Så forsvant mye av det som kalles nerver... poff!
WHAT!? Dette er ikke den Tove jeg kjenner, men jeg LIKER DET!!!
Tilslutt hører det med at jeg besto! jeg besto min første og eneste eksamen før jul, det vil si JULEFERIE!!! så det skal jeg, jeg skal feriere!! :D

Dette tar jeg som et tegn på at jeg er enda nærmere den voksne verden:)
Salutt!