Bildene raser gjennom hodet. Hun snur seg, prøver å tenke på noe helt annet, men bildene kommer tilbake. Dyna er klam, hun ser på klokka, 03.23. Alt hun vil er å sove, sove til neste morgen, uthvilt og ved godt mot. Hun snur seg igjen, den varme dyna skyves unna, øynene lukkes. Der kommer de igjen, bildene. Øynene åpnes, klokka viser 03.27. Som så mange ganger før står den helt stille. Hun ligger og lytter på sekundviseren som tikker høyt fra den hvite ikeaklokka. Sekundene går, men tiden står stille.
Kulda sniker seg innpå og hun begynner så smått å fryse. Den varme dyna som ligger på gulvet savnes. Hun vil vekk, hun vil sove. Hver gang øynene lukkes dukker de opp, grunnen til at hun ikke klarer å slappe helt av. Det er noe med disse bildene, men hva? Hun konsentrer seg, hun vil tenke på noe annet, men det er som hun har misset kontroll. Tankene, bildene, de svirrer frem og tilbake ukontrollert. Hun ser på klokka, 03.44, og snur seg igjen. Kroppstemperaturen svinger fra varmt til kalt på noen sekunder. Hun klarer ikke bestemme seg for om dyna skal av eller på. Den er varm og klam, men samtidig god og trygg. Klokka viser 03.52. Hun snur seg. Hun finner ikke den behagelige stillingen. Hun er urolig.
Det er noe med disse bildene som har gitt henne et inntrykk, en følelse.
Men hun forstår ikke hvorfor.
Oj, frøken - liker.
SvarSlettTenke seg til at jeg har hatt det slik i det siste. Litt på grunn av trigeminus og vestibulariskjerner, litt på grunn av fine drømmer som forstyrrer alle andre tanker.
Du er flink.