Min dag, og kanskje litt din?

I dag 2. november har jeg navnedag. Jeg og Tuva. Jeg har faktisk fått noen gratulasjoner, noen har jeg selvfølgelig hintet litt ekstra etter, mens andre har kommet når selv jeg hadde glemt det. Så utrolig hyggelig! Takk!

Navnedag? tenker du kanskje. Navnedag er en gammel skikk, en gammel kristen skikk. De mente nemlig at det å feire bursdag ikke passet seg. Det passet seg ikke fordi det å feire bursdagen ville bli det samme som å feire den dagen man ble født inn i arvesynden. Arvesynden var ingenting å feire. Altså, å feire navnedag, og den dagen man ble dåpt, ble sett på som mer heldig. Og kanskje, kanskje kunne disse dagene trekke oppmerksomheten litt bort fra disse uønskede bursdagene!
Markeringen av navnedager i Norge har aldri vært særlig utbredt og er det heller ikke i dag. Det eneste er enkelte trykk i aviser og andre medier innimellom.

Men når jeg våknet i dag og skulle kose meg med en deilig frokost, hadde nemlig litt ekstra god tid i dag, slo jeg på radioen (noe jeg sjeldent gjør). Det første mannen inni boksen sa var:

"så må vi huske å gratulere alle tuvaer og tover der ute med navnedag”

Selv har jeg feiret med en lang dag på ”jobb”, en kopp kakao, litt sukker og en koselig film!
Hurra for meg og alle dere andre!