En langvarig pause

Det føles ut som livet er satt på pause, og det er en absurd følelse. Alt som skjer rundt deg skjer i sakte film. Klokka går sakte, samtidig så altfor fort. Man lever i en boble, den som ikke sprekker med det første, den som ingen andre kan komme inn i. Nytteløst å kjempe seg ut, må bare godta tilværelsen. Gjøre det beste ut av det. Vente til man ser en knapp, den som setter fart på alt. Slik at man kjenner man lever.

Det som skjer rundt deg påvirker deg ikke, for du lever jo ikke akkurat nå. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd noe liknende før, og håper virkelig det er lenge til neste gang.