"Ta livet som det faller seg, ja, ta det som det faller seg. Gi blaffen i bekymringer og strev!"

Spontan,

noe jeg vil være

men finnes ikke

jeg er et alt for organisert vesen til å takle det

jeg mååå vite alt,

selv om jeg ønsker å ta ting som det kommer

det passer seg ikke

det danner uorden i rekkene

Jeg har offisielt satt livet på play, en "spontan" planlagt tur til Barte-land var en veldig aktiv medhjelper for å få trykt ned den knappen. Jeg har storkost meg i sola. Spist ute med venner fra fortiden, stirret utover horrisonten og speidet etter kjendiser. Tørket støv av en gammel bukse, samt mimret litt om da videregående var ferdig. Mimret om galskapen jeg (ikke) var med på.

Alt for organisert, kontrollert, skjematisert,

Finnes det en kur?